Hvordan passer direktivet om bygningers energiytelse inn i Den grønne given?

EU har etablert en strategisk agenda for å takle klimaendringene og forvandle den europeiske økonomien til et klimanøytralt, grønt og rettferdig samfunn. Den europeiske klimaloven ( 2021) forplikter EU til å kutte klimagassutslippene med minst 55 % innen 2030 og oppnå karbonnøytralitet innen 2050 .

Europeiske bygninger står for 40 % av energiforbruket og 36 % av de energirelaterte direkte og indirekte klimagassutslippene. Samtidig har energikrisen vist hvor viktig det er å sette i gang en massiv renoveringsbølge av Europas bygninger for å redusere forbrukernes energiregninger og lindre energifattigdom. For å nå målene måtte EU revidere den viktigste bygningsloven, direktivet om bygningers energiytelse (EPBD), og andre områder for å tilpasse dem til de nye ambisjonene.

Etter to år med diskusjoner kom EU-institusjonene (Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet) frem til et kompromiss om direktivet i desember 2023, og det ble offisielt godkjent av Europaparlamentet og Rådet (miljøministrene) i mars og april 2024 og publisert i EUs Official Journal 8. mai 2024. Nå må EUs medlemsstater implementere direktivet innen utgangen av mai 2026 (med mindre det er angitt andre spesifikke tidsfrister for bestemmelsene).

Hva er planen med fossilt brensel?

Stopp for subsidier og utfasing

Subsidier til frittstående kjeler for fossilt brensel vil bli forbudt fra og med 2025.

EUs medlemsland må skissere hvordan de vil avkarbonisere oppvarmingssystemer, med sikte på å fase ut fossile brensler i oppvarming og kjøling innen 2040. Dette etablerer et klart rettslig grunnlag på EU-nivå for at medlemsstatene skal kunne stille krav til varmegeneratorer, typen brensel som brukes, eller minimumsandelen fornybar energi som kreves til oppvarming.

Alle bygninger skal være utslippsfrie innen 2050

Målet er å gjøre hele Europas bygningsmasse utslippsfri innen 2050, såkalte Zero-Emission Buildings (ZEB), med delmål:

•       Fra  2028 og fremover: Alle nye bygninger someies av offentlige virksomheter, skal være ZEB-bygninger.
•       Fra 2030 og fremover: Alle nye bygninger - både private og offentlige - skal være ZEB-bygninger.
•       2040: Medlemsstatene vil fastsette ytterligere delmål for eksisterende bygninger på nasjonal basis i sine nasjonale planer for renovering av bygninger.

Hvordan vil det bli oppmuntret til renovering?

Minimumsstandarder for energiytelse

Hvert medlemsland må vedta sine egne nasjonale mål for å redusere bygningsmassens gjennomsnittlige primærenergibruk i boligbygg:

1.       16 % innen 2030 (sammenlignet med 2020-nivå);
2.        20-22 % innen 2035 (sammenlignet med 2020-nivå).

     For å sikre at de dårligste bygningene i EU gradvis blir renovert, spesifiserer EPBD at minst 55 % av reduksjonen i gjennomsnittlig primærenergibruk skal komme fra renovering av de 43 % dårligste bygningene i hvert land. Økonomiske insentiver for renovering skal være rettet mot (som en prioritet) sårbare husholdninger, personer som er berørt av energifattigdom og personer som bor i sosialboliger.

For yrkesbygg skal den gradvise forbedringen føre til at minst 16 % av de dårligst presterende bygningene renoveres innen 2030 og 26 % av dem innen 2033. Det finnes unntak for visse bygningskategorier for å tilpasse seg den nasjonale bygningsmassen.

Varmepumper som løsning?

Rollen til varmepumper

Størstedelen av husholdningenes energiforbruk i EU (80 %) kommer fra oppvarming, kjøling og varmtvann. For å gjøre Europa mer motstandsdyktig må EU-bygninger derfor renoveres, og det forventes at varmepumper vil bli en utbredt løsning for både nye og eksisterende bygninger.

Varmepumper skiller seg fra konvensjonelle varmesystemer som gasskjeler og ovner, fordi de ikke bruker fossilt brensel til oppvarming og bare trenger strøm for å drive systemet. Varmepumper er mer energieffektive enn gasskjeler, noe som senker strømregningen og reduserer CO2-utslippene betydelig. I tillegg har varmepumper fordeler som allsidige installasjonsmuligheter, kompakthet og et mer miljøvennlig alternativ, noe som gjør dem til et attraktivt valg som erstatning for kjeler for både privat og kommersiell bruk.

Panasonic er klar til å bidra til en mer bærekraftig bygningsmasse

De svært effektive og bærekraftige varme- og kjøleløsningene fra Panasonic er en viktig, og til og med nødvendig, komponent i denne overgangen. Ikke bare frem mot 2050, men også for å nå delmålene allerede innen 2030 og 2040.

Disse viktige politiske signalene bekrefter Panasonics forpliktelse til å investere i komfortable og bærekraftige løsninger for både boliger og andre bygninger, som fortsetter å ekspandere. Dette illustreres av den nylige introduksjonen av den nye, svært innovative luft-til-vann-varmepumpen Aquarea T-CAP M Series. En av de største barrierene i Europas boligmasse i dag er flerfamiliehusene. T-CAP M-serien har en kapasitet på 20/25/30 kW og kan skaleres opp til 300 kW. Den er kompatibel med eksisterende radiatorer, noe som gjør den egnet for oppgradering av både flerfamiliehus og lettere næringsbygg. Den kan produsere 75 °C varmt vann selv når utetemperaturen er -15 °C.

Panasonics utstyr spiller også en viktig rolle i arbeidet med å redusere karbonutslippene i andre bygninger enn boliger, spesielt i næringsbygg. Den nylig lanserte ECOi-W AQUA G-BLUE, en reversibel luft-til-vann-varmepumpe, tar vår kommersielle portefølje til neste trinn.

Smarte løsninger

En annen viktig trend er utviklingen av bygningsautomatiseringssystemer, overvåkings- og styringsenheter som gjør det mulig for byggeiere, forvaltere, beboere og forbrukere å få mer innsikt i og involvering i driften av varme-, kjøle-, ventilasjons- og varmtvannssystemene sine, slik at de kan innta en mer proaktiv rolle og forbedre komforten for sluttbrukerne. Panasonic jobber hardt for å kontinuerlig tilby en rekke tilkoblede løsninger , og kunngjorde nylig sitt partnerskap med tado°, en tysk leverandør av løsninger for energikontroll, for å styrke dette ytterligere.

Panasonic tilbyr en rekke varme- og kjøleapparater for boliger og yrkesbygg som er avgjørende for å muliggjøre energiovergangen i bygninger og oppfylle Green Deal-målene om å eliminere karbonutslipp fra Europas bygningsmasse innen 2050. Panasonics kontinuerlige investeringer i innovasjon og porteføljevekst viser selskapets engasjement og tro på å nå dette målet.